Er en av de viktigste verktøyene til de norske politibetjentene – integriteten – i ferd med å forvitre under presset av manglende ressurser? Nye funn fra januar 2026 viser en urovekkende lav skåre på integritet hos svenske spesialenheter. Samtidig advarer norske politiledere om konturene av «Moral Injury» her hjemme.
Bildet er generert av AI. Artikkelen er utarbeidet av Sector 5.
Forskningsstudier
En artikkel publisert i Journal of Police and Criminal Psychology, januar 2026, søkte å finne ut av hvilke karakterstyrker ansatte i den Nationella Insatsstyrkan mente de selv hadde.
42 ansatte plukket ut de topp 4 karakterstyrkene de mente de hadde, av en liste av 24 valgmuligheter. Rangeringen ble som følger: 1) God vurderingsevne, 2) Nysgjerrighet, 3) Lagspiller, og 4) Standhaftighet. Sammenliknet med Australian Special Operation Forces, var det store likheter. Faktisk antyder funnene på at noen karakterstyrker, som lagspiller, kan være essensielt å ha for taktiske enheter.
En annen studie viser at et høyt nivå av karakterstyrken Optimisme assosieres med høyt nivå av livskvalitet (psychological well-being) hos politibetjenter. Dette antyder at mental robusthet, som optimisme kan sies å være et resultat av, er svært relevant i politispesifikke situasjoner.
Lav integritet
Det som imidlertid bør bemerkes er at Australian Special Operation Forces skåret høyere enn Nationella Insatsstyrkan på karakterstyrken «integritet». Integritet ble definert som redelighet, autentisitet og ærlighet. Faktisk ble ikke dette plassert særlig høyt på skalaen hos den svenske innsatsstyrken i det hele tatt. I de etiske retningslinjene for politiet i Norge, står integritet som et sterkt prinsipp (s.7). Hva er grunnen til at politiet i Sverige skårer seg selv lavt på integritet? Hvor stor forskjell er det mellom svensk og norsk politi?
Tilpasningsevne
Karakterstyrker er formbart. Det kan læres og styrkes. Men så lenge noe er formbart, kan det også gå andre veien. Hvis omgivelsene ikke verdsetter visse karakterstyrker og de er til ulempe, kan de svekkes.
I en årrekke har «svenske tilstander» blitt et begrep i Norge. Det svenske politiet har vært underfinansiert i forhold til behovet. Frank Gran hevdet i Dagens Perspektiv, januar 2026, at man kunne se konturene av Moral Injury hos de ansatte i norsk politi. Moral Injury er et traume som kan oppstå når man blir tvunget til å handle i strid med egen moralske eller etiske overbevisning. Det kan være et resultat av for få ressurser i forhold til behovet.
Undring på konsekvenser
Norsk politi ser altså ut til å være i samme situasjon som svensk politi var i en årrekke. Kan dette være en forklaring på at integriteten er lav i det svenske politiet? Altså at de har moralsk og etisk kompass, men har blitt tvunget over lengre tid å handle i strid med det? Har de blitt formet til å tro at de har lav integritet?
Dette er noe man bør følge med på i norsk politi framover. Hva blir resultatet av å tvinge mennesker med et kall til å utføre et samfunnsoppdrag, til å vurdere seg selv lavt på integritet? Vi bør ikke sette oss i en situasjon der vi finner ut av det. Vi bør foreta oss det vi kan for å forebygge belastningen på politiansatte. Politiet har et essensielt samfunnsoppdrag. Svikter det i den rekken, kan det få uante konsekvenser for samfunnet.
Hvordan kan det løses?
Det mest optimale er selvfølgelig at politikerne plasserer politiet på prioriteringslistene. Det kreves høyere budsjetter når både krav og behov øker. Vi har imidlertid ikke mulighet til å kontrollere handlingen til politikerne. Vi blir nødt til å forholde oss til det vi kan kontrollere: Oss selv.
Vi må søke etter muligheter for å forebygge moral injury. Her kan du lese om mentalt Selvforsvar for mellomledere i politiet.