Norske politiledere tvinges i dag til å bryte arbeidsmiljøloven for å dekke gapet mellom ressurser og oppgaver. For å overleve profesjonelt må du flytte fokus fra systemets kaos til din egen Locus of Control. Du må skille mellom hva du faktisk kan kontrollere, og hva som tilhører systemets ansvar. Da bygger du den mentale autonomien som kreves for å stå støtt i et samfunnsoppdrag som lyser rødt. Les gjerne hele artikkelen – eller hopp til nederste avsnitt for «hands on» praktiske tiltak
Bildet er generert av AI. Artikkelen er utarbeidet av Sector 5.
Advarsel fra Lokallagsleder i Norges Politilederlag
Lokallagsleder Frank Gran i Sør-Øst, beskriver i Dagens Perspektiv (januar 2026) en hverdag der varsellampene lyser konstant rødt. Med endringene i arbeidsmiljøløven er ubalansen mellom oppgaver og ressurser ikke lenger bare et irritasjonsmoment – de er et lovbrudd
Du som leder har et lovverk som krever vern, med rammer som krever rovdrift. Gran advarer mot konturene av Moral injury (moralsk skade). Det er et traume som kan oppstå når man blir forhindret fra å gjennomføre det som er etisk riktig. Når rammene rundt deg utøver slikt press, blir din interne Locus of Control det viktigste verktøyet for å overleve profesjonelt.
Bevisstgjøring som én del av selvforsvaret
Å være bevisst visse psykologiske begreper og fenomener, kan fungere som merkelapper på ryddebokser i «kontrolltårnet». Bevisstgjøring kan i seg selv gi mental autonomi, ved at du lettere får sortert støyen inn i riktig ryddeboks. Du forholder deg kun til det som er relevant for din egen mentale autonomi og samfunnsoppdraget ditt.
Hva er Locus of Control (LOC)?
Det refererer til den graden man tror utfallet av hendelser i livet skyldes deg selv eller omgivelsene. Tror man hendelser er avhengig av egen innsats og atferd, kalles det intern LOC. Hvis man tilskriver hendelser eksterne faktorer som flaks, skjebne eller mektige andre, kalles det ekstern LOC. Sagt på en annen måte: Det er forskjellen på å være en brikke i andres spill og å være den som dikterer situasjonen.
Hva er intern LOC?
Personer med intern LOC har tendens til å ta ansvar for egne handlinger. De arbeider hardt for å oppnå resultater og er mindre påvirkelige av andres meninger. Det er knyttet til høyere selvfølelse og emosjonell stabilitet. Ansatte med intern LOC tenderer til å vurdere stressende situasjoner mer som utfordringer enn trusler. Dette kan dempe fysiologiske reaksjoner og redusere negative responser på stress.
Statistisk sett er personer med intern LOC mer tilbøyelige til å bruke adaptive, problemfokuserte strategier. De tar aktive grep for å løse årsaken til stresset. Det ble gjennomført en studie i Romania av 53 polititjenestepersoner. Resultatene støtter at de med intern LOC i større grad tar ansvar for både suksess og fiasko. De ser forbedring som resultat av dedikert studium av lovverk og prosedyrer
Ulempen med intern LOC er at det i større grad tas ansvar for fiasko. Ved intern LOC kan man ta ansvar for hendelser som ligger utenfor eget kontrollfelt, hvilket kan føre til dårlig samvittighet og grubling
Hva er ekstern LOC?
Motsatt er ekstern LOC ofte forbundet med passivitet og lært hjelpeløshet. Personer med ekstern LOC er assosiert med maladaptive, emosjonsfokuserte strategier. De bruker selvbebreidelse, fornektelse, eller søker etter eksterne årsaksforklaringer uten å endre situasjonen. De tror ofte at rettferdighet er tilfeldig. Videre, at kriminalitet skyldes uforanderlige ytre faktorer. En slik oppfatning korrelerer med lavere jobbtilfredshet og høyere stressnivå.
Sammenhengen mellom LOC, utbrenthet og moralsk skade
Statistiske sammenhenger mellom LOC og utbrenthet er tydelig. Intern LOC fungerer som moderator, der det reduserer effekten av operativt stress på utbrenthetssymptomer. I kjølvannet av at LOC blir tvunget fra intern og inn i ekstern form, oppstår traumet «moralsk skade».
Hvilken LOC er gjeldende i politiet?
Frank Gran beskriver en tradisjonell «can-do» kultur i politiet. De kaster seg rundt og strekker strikken for å få gjort samfunnsoppdraget. Det indikerer en sterk intern LOC.
En kvalifisert gjetning er at polititjenestepersoner får en intern LOC av å stadig ta kontroll og ledelse i situasjoner. Dette oppstår som en naturlig del i politiets mandat i jobbsammenheng
Imidlertid viser forskning i New Jersey, USA, tilbake på 80-tallet noe annet. Polititjenestepersoner generelt rapporterte høyere nivåer av ekstern LOC sammenliknet med andre yrkesgrupper. Dette kan skyldes den hierarkiske oppbyggingen i politi og samfunn. Beslutninger tas ofte over hodet på de utøvende tjenestepersonene, noe som over tid eroderer følelsen av personlig betydning og handlekraft.
Det bør bemerkes at LOC testes ved spørreskjema du fyller ut selv. Det finnes et utall av forskjellige utgaver av testen. I flere av dem vil innstillingen du har når du fyller ut skjemaet, påvirker resultatene. Ved å besvare spørsmålene ut ifra jobbsituasjon, kan du oppnå vidt forskjellige resultater enn hvis du svarer fra privatsituasjon.
Det er et gap mellom ressurser og behov i politiet i Norge i dag. Det er stor fare for at «can-do» kulturen i politiet gradvis blir erstattet med frafall og økende hjelpeløshet.
Tiltak for å beskytte mental autonomi, ivareta intern LOC, og forebygge moralsk skade
- Frank Gran oppfordrer til å bruke avvikssystemene nådeløst for å plassere det administrative ansvaret der det hører hjemme. Dette er et avgjørende grep for din mentale autonomi. Det kan forstås som en stoisk handling. Du skiller mellom det du kan kontrollere (din egen innsats), og det du ikke kan kontrollere (budsjettene pålagt deg).
- Bevisstgjør deg begrepene intern og ekstern LOC. Reflekter over om din LOC i arbeidssituasjonen skiller seg fra LOC i privatlivet. Hold de delene av livet ditt fra hverandre. Det vil gjøre det lettere å skifte modus fra arbeidsliv til privatliv. Da unngår du at grensene utvannes slik at du tar med deg arbeidslivet inn i privatlivets sfære.
- Vitenskapen oppfordrer til å bygge intern LOC. Dette bør ses i sammenheng med stoisk filosofi: Bruk energien din på det du har kontroll over. Det er ditt handlingsrom. I jobbsituasjonen blir du pålagt å ta ledelsen over hendelsesforløp som ligger utenfor din kontroll. Innse at dette er jobbsituasjon, og legg det bak deg når du går hjem. Det faller utenfor ditt personlige kontrollområde, og bortkastet tid og ressurser å gruble på.
- Anerkjenn den moralske støyen. I svært mange tilfeller oppleves politiyrket som et kall. Polititjenestepersoner har ofte mer eller mindre bevisst «purpose» i yrkesvalget sitt. Å bevisstgjøre seg «purpose» ser ut til å ha effekt i behandlingen av moralsk skade. Sector 5 antar at det også vil gi en forebyggende effekt. Individet vil gjennom bevisstgjøring sette grense rundt egne tanker og holdninger, etikk, moral og integritet. Omgivelsenes pålagte begrensninger, blir plassert på den andre siden. Dermed blir trolig grublingen etter vakta redusert ved at tankene lettere kan plasseres på systemet og utenfor ens eget kontrollområde
Her kan du lese mer om mental Selvforsvar for mellomledere. Sverige var lenge i en presset situasjon, og det kan være at svensk politi har blitt preget. Her kan du lese mer om hvordan Sector 5 betrakter forskningsresultater fra januar 2026